Komponisten Brahms gjemte penger i notene for å hjelpe sin fattige far

Johannes Brahms, 1833-1897
26. september 2021

Foreldre krever ikke noe til gjengjeld når de tar hånd om sine barn; det handler om betingelsesløs kjærlighet. Hvis din mor eller far nekter å motta økonomisk støtte, gjør som Johannes Brahms!

Lyder navnet Johannes Brahms kjent? Det burde det gjøre. Brahms var en av de mest anerkjente komponistene i den romantiske perioden (sent 1700-tallet til tidlig 1800-tallet). Han regnes som en av de tre store B-ene, sammen med Beethoven og Bach.

Brahms ble imidlertid ikke en anerkjent komponist over natten. Han ble født i Hamburg den 7. mai 1833 av foreldrene Johann Jakob Brahms og Christine Nissen og vokste opp i fattigdom sammen med sine søsken.

Brahms far var musiker og lærte ham å spille både piano og fiolin. Han viste allerede i tidlig alder tegn på å bli en lovende komponist. I seksårsalderen begynte han å skrive musikk etter sin egen metode.

Fordi familien strevde med økonomien, spilte Brahms på restauranter og ga musikkundervisning for å hjelpe til med husholdningen. Det skulle gå mange år før verkene hans ble anerkjente og han kunne tjene penger.

Brahms spilte piano på restauranter for å tjene penger til familien. Bildet har ingen direkte sammenheng med artikkelen.

Med fremgangen kom også velstand, og Brahms befant seg plutselig i en situasjon der han hadde godt med penger og kunne støtte familien. Johann Jakob var imidlertid en stolt mann og ville ikke ta imot økonomisk støtte fra sønnen.

Det hindret ikke Brahms fra å sende penger til foreldrene i håp om at de skulle bruke dem.

I august 1864 skrev han: «Spar ikke pengene jeg ga dere; de trenger ikke å vare til nyttår.» 31. januar året etter døde moren. Det inspirerte Brahms til å komponere et av hans store mesterverk, Ein Deutsches Requiem, som handler om «kjærlighet, tap og trøst».

Selv om Brahms hadde det bra økonomisk nå, levde han enkelt. Han nølte aldri med å hjelpe venner og familie, inkludert Johann Jakob.

«Så glad jeg vil bli om du brukte dem til helt meningsløse, morsomme ting ... Skriv og fortell meg hvor fort du klarer å bruke dem opp!» skrev han til sin far i mars 1867.

Men Johann Jakob brukte ikke opp pengene som Brahms håpet. Faren var som han alltid hadde vært. Brahms visste at han måtte finne på noe lurere for å hjelpe faren.

Brahms ga faren notene til George Friedrich Händels «Saul». Han bad ham studere dem hvis han kom i en vanskelig situasjon. Det viste seg at Brahms hadde gjemt penger i notene. Om faren brukte dem, diskuteres fortsatt.

Det er ikke feil å gjengjelde sine foreldres kjærlighet og støtte, men det kan være vanskelig for en del foreldre å akseptere hjelp fra barnene. Det vanlige er at det er foreldrene som har omsorgsfunksjonen overfor barn og ikke omvendt.

Husk at Brahms aldri sluttet å prøve å hjelpe faren, selv når hjelpen ikke var ønsket.