Hva skjer i Folkerepublikken Kina?

"Står Taiwan for tur nå mens alles øyne er vendt mot Vesten?" Taiwan er innringet. Foto: Offentlig eie
12. juni 2022
AD

Henry Kissinger som er en velrennomert amerikansk diplomat og tidligere utenriksminister, kritiserte nylig USA’s president Joe Bidens oppsiktsvekkende uttalelse om at «USA vil gripe inn militært dersom Kina invaderer Taiwan».

Kissinger som ved flere anledninger har blitt anklaget for å være en kommunistisk spion, slutter seg til de mange stemmene som motsetter seg denne nye retorikken. Det er en retorikk som står i sterk kontrast til det tvetydige diplomatiet som så langt har preget amerikansk utenrikspolitikk i det polariserende Taiwan-spørsmålet.

Dette vitner om at politiske særinteresser har blitt vekket av Bidens nylige holdning og at interne krefter i USA som desperat prøver å unngå å «såre Kinas følelser», til tross for et demokratiske grunnlag. Kissinger tar til orde for at USA ikke bør plassere Taiwan i sentrum av sine diplomatiske forbindelser med Kina og at det vil være «i den globale fredens interesse» å unngå en direkte konfrontasjon med Kina om Taiwan.

Men hvem tjener på retorikken, og hvem vil tjene på at USA henlegger saken og overlater øya til sin skjebne?

Er en ressurs, som Henry Kissinger, en del av Kinas realpolitikk som bekrefter den røde dragens geopolitiske interesse i utlandet og støtter dens utenrikspolitiske narrativ? Den nesten 100 år gamle Kissinger spilte en viktig rolle i å etablere handelsforbindelser mellom Kina og USA i kjølvannet av Vietnamkrigen. Blant annet møtte han formann Mao Zedong i 1971 og begynte med den største selvfølge å bygge opp tillit mellom USA og Folkerepublikken Kina.

Tvilsomme politiske aktører er det selvfølgelig mange av. Mange inngår kompromisser av identitetspolitisk hensyn eller for økonomisk profitt og også på bekostning av sin nasjonale lojalitet. Dette skjer også i Europa som i mer eller mindre forkledde ordelag viser sin støtte til undertrykkede stater. Går balansen mellom demokrati på den ene siden og politisk opportunisme på den andre siden på bekostning av menneskerettigheter?

Det hevdes at Xi Jinping og Vladimir Putin besluttet under OL i Beijing at Russland skulle vente med å invadere Ukraina til lekene var over og at Kina ville utnytte krisen til å ta grep mot Taiwan, en nabo som Folkerepublikken i økende grad har vist muskler mot det siste året.

Uansett gikk det ikke etter planen i Ukraina. Diplomaten og tidligere sikkerhetsrådgiver Kissinger har også vekket sterke følelser etter at han hevdet at Ukraina bør være villig til å gi fra seg deler av sitt territorium til Russland. Dette fikk et ukrainsk parlamentsmedlem til å hevde at "Kissinger fortsatt lever på 1900-tallet".

Er det Taiwan som står for tur nå, mens alles øyne er vendt mot Vesten?

Hvem tjener på retorikken og hvem gagner det om USA trekker seg tilbake og overlater øyen til sin skjebne?

Kontakt gjerne skribenten: [email protected]

Ad i artikkel – AdSense
AD