Den europeiske sentralbanken (ECB) hevet renten igjen torsdag 8. september 2022 med den største økningen siden bankens grunnleggelse. Samtidig kjemper Eurosonens politikere for å stoppe bølgen av økende inflasjon i hele regionen.
I utgangspunktet var ECB’s politikere delt mellom en basis på 50 og 75 basispunkters økning i forhold til innskuddsrenten på null prosent. Den oppnådde enigheten begunstiget det sistnevnte som et nødvendig tiltak for å dempe inflasjonen, som har vært på vei oppover i Eurosonen siden 2020.
Inflasjonen i Eurosonen steg i en mye raskere, dramatisk takt etter Russlands kontroversielle invasjon av Ukraina den 24. februar. Dette førte til en bølge av sanksjoner for fossilt brensel som drev opp energi- og gassprisene i hele Eurosonen og bidro til generell inflasjon i hele regionen.
Renteøkninger i Eurosonen ventes å fortsette i overskuelig fremtid med sannsynligvis flere økninger i de kommende månedene.
Russland-Ukraina-krigen skaper et mangfold av delikate og sensitive faktorer som ECB må ta hensyn til når de tenker gjennom den mest egnede handlingen i den nåværende økonomiske situasjonen. Hvis bankene er for griske når de hever renten, kan det føre til stillstand i den økonomiske aktiviteten og kanskje til og med utløse tibakegang. Dersom banken er for forsiktig, kan det imidlertid resultere i en inflasjonssyklus som kan være mye vanskeligere å håndtere.
Mens enigheten i ECB opprettholder at renteøkninger er et nødvendig tiltak i disse tider med raskt økende inflasjon, har noen uenige stemmer hevet seg mot dette for å utfordre det dominerende synet på den europeiske, finansielle institusjonen.
"Å heve renten, slik de fleste venter at de skal gjøre det snart, kan berolige gamblere i Frankfurt og ellers, men dette er et kalkulert veddemål for å påføre lidelse, lavere vekst og høyere arbeidsløshet", skrev samfunnsøkonomen Daniela Gabor i en hovedartikkel i Financial Times.
Gabor attesterte at denne renteøkningen er en uansvarlig, finansiell politikk som er laget, ikke for europeernes ve og vel, men for å unngå å peke på syndebukker blant politikere og andre som utformer politikken og som kan sette fingeren på at nettopp de som utformer politikken, øker inflasjonen.
"Sentralbankenes historie lærer oss at politiske paradigmer dør når de ikke kan tilby et nyttig rammeverk for å stabilisere makroøkonomiske forhold, men aldri i hendene til personer i sentralbankene", skrev samfunnsøkonomen.
